Den filosofiske utviklingen av privat eiendom Part 3
Ved
SJ Tubrazy
Hegel bemerket, En person har rett til å regissere sin vilje på et objekt som hans virke og positive enden, blir Objektet dermed hans, så det har ingen mål i seg selv får det sin mening og sjel fra hans vilje, Hegel mente derfor at et objekt eneste virkelig foreligger når en person retter sin oppmerksomhet til det og hevder det som sitt eget . Denne retningen av viljen er viktig for et individs realisering av frihet.
Tilegne seg eiendom for privat bruk er en av de viktigste måtene som et individ kan objectify seg selv som han har friheten til å bruke sin eiendom på en måte som kan han ønsker.
Jo mer felles eierskapet mer at denne friheten er begrenset. Derfor ifølge Hegel eierskap av eiendom av en person er avgjørende for realisering av frihet.
Som Kant igjen Hegel mente at samtykke til dette tilegne seg eiendom kom fra kommandoer av den generelle vilje uttrykt i staten, Hegel mente imidlertid at staten nedfelt den generelle viljen til alle sine medlemmer og sine krav til eiendom vil alltid være overlegen til de av den enkelte dermed rettighetene til grunneiere er alltid gjenstand for de høyere sfærer av statlige rettigheter.
Staten kan imidlertid ikke capriciously forstyrre den enkeltes rettigheter og kan ikke omdefinere disse rettighetene til å favorisere felles i stedet for privat eierskap .
Staten kan bare forstyrre privat eiendomsrett hvor det kan fastslås at disse rettighetene ikke lenger å oppnå de ønskede mål. Hegel begrunnet ulikheten i forbindelse med privat eiendom ved å merke seg at den menneskelige ånd er seg ulik ulike mennesker trenger ulike nivåer av eiendom for å oppnå selv oppfyllelse, er ulikhet en iboende del av den menneskelige tilstand dermed en skjevdeling av eiendom er en passende refleksjon av menneskelig individualitet. Den lockeanske oppfatningen av privat eiendom som en naturlig rett ble kritisk revurdert med økningen. I slutten l9th tallet.
Av det som ble kjent som historiefilosofi Fremveksten av filosofien historie oppmuntret en revurdering av eksisterende holdninger og oppfatninger om eiendomsrett. Det hevdes at eiendommen kan ha vært et produkt av en rekke rettigheter, og betydningen av et hvilket som helst rett avhang de tradisjonelle kulturer og skikker som er vedtatt av enkelte samfunn, ble det funnet at felles eierskap av eiendommen ble foretrukket av primitive samfunn til private, eksklusivt eierskap og