Da jeg var 7 år gammel, foreldrene mine hadde en skilsmisse. Det var en av de mest smertefulle erfaringene jeg hadde møtt i hele mitt liv. Det var i helgene som jeg hadde sjansen til å se min far. Det høres kanskje greit, men det var ikke nok for meg. Hvorfor? For den viktigste grunnen til at min stefar ville stoppe meg fra å se fra pappa som en form for straff hver gang jeg begår noen feil eller noe som vil velte ham.
Det vil være enkelte måneder hvor jeg ikke kunne besøke min far og dette har gjort meg savnet ham mer og mer hver dag.
Min far gjorde alt han kunne for å håndheve de tilreisende dager i en måned. Men dette førte ham til å sette inn en skikkelig trøbbel. Han visste ikke hva jeg skal gjøre i disse tider. Når vi ser hverandre, delte vi at spesielt bånd sammen og sørge for at vi brukte hvert minutt med full av kjærlighet og minner. En anledning, min far tok meg med til et kjøpesenter, og han fortalte meg at han vil få noe spesielt for meg, og han valgte å kjøpe meg en utstoppet katt.
Mitt liv å leve med min mor og stefar var som helvete.
Når jeg nå ser tilbake, har jeg innsett at jeg var i en fornærmende miljø og var så naiv visste ikke hva jeg skal gjøre. Det var helt tydelig at ting var galt, men jeg vet ikke om jeg måtte gjøre noe med det. Min stefar vil ikke slo meg da min mor var hjemme. Selv om moren min var der og så på alt, ville hun ha bare ignorerte alt som hun så. Jeg visste at dette er hva hun har gjort de siste årene, og dette hadde gjort meg savnet faren min mer enn jeg kunne forestille seg. Hvis jeg hadde fortalt min far om situasjonen, for at han vil gjøre noe for å stoppe det på et øyeblikk.
Men jeg har ikke fortalt min far selv et eneste ord.
Det jeg gjorde, gikk jeg til min mors rom og tag langs utstoppet katt som min far ga meg, og alt jeg gjorde var å gråte og rope til slik tid det var ingen flere tårer fallende. Jeg følte at den eneste linken som jeg hadde mot min far var den utstoppa katt. Jeg var ung og naiv; Jeg visste ikke hva jeg skal gjøre. Jeg søker tilflukt til min utstoppet katt og la det hele ut. Jeg kost med min utstoppa katt som om det var faktisk en person å lytte til hvert ord jeg sier og tørke bort hver dråpe tåre fra øynene.
Nå fikk jeg eldre og jeg er for tiden bor sammen med faren min. Ser tilbake med mine tidligere erfaringer jeg må si jeg har vokst til å bli mye sterkere og var evig takknemlig for å ha en utstoppet katt å trøste meg når jeg trengte det mest.