< p> Men det er uklart om dette kan anses som kriminell eller ikke, fordi jeg er uvitende om eliten som signerte avtalene visste at et resultat vil være at big business vil dra på direkte kostnader til amerikanerne.
Så har jeg skissert direkte og indirekte tyveri fra middelklassen som har skjedd i de områdene av bensin, høyere samlede sluttbrukerpriser, boliglån og aksjemarkedet.
Hvor ellers kan kriminelle finner penger til å stjele? Hvor mange andre potensielle områder er
det? Er ikke det færre midler igjen til å stjele? Ja, det er færre. Kriminelle må kanskje begynne å se på andre områder.
Hvilket bringer meg til mitt neste tema.
ER TYVERI AV TRYGD KOMMER?
Social Security er en eiendel som amerikanerne er ment å være garantert å motta ved pensjonering.
Er det mulig at rike kriminelle og elementer av den amerikanske regjeringen har planlagt å forsøke å stjele minst en del av Social Security midler fra amerikanerne?
Etter å ha min siste "a-ha" øyeblikk, er dette en stor bekymring av meg. Jeg tror det er sannsynlig at regjeringen vil forsøke å vedta lover som vil resultere i fremtidige trygd blir senket.
Hvorfor? Fordi underskudd og gjeld er ute av kontroll, og regjeringen måtte trenge til lavere kostnader (som kan oppnås ved å senke trygd) for å betale ned statsgjeld og unngå mislighold.
Hvis nå regjeringen ikke gjør dette, betyr det ikke nødvendigvis at handlingen er tyveri
fra det amerikanske folk. Jeg vil hevde at det er bare tyveri hvis noen mennesker har plottet dette kurset med vilje, som et middel til slutt urettferdig ta penger fra amerikanerne.
Det følgende er en analyse ment å skissere hvorvidt det er sannsynlig at en tomt har vært på plass. Det er ikke ment å antyde at det er sannsynlig
at en tomt faktisk er
i tilværelsen.
Det er rett og slett et forsøk på å gi en hypotese som ville koble prikker mellom ting som har skjedd.
Er det sannsynlig at det er en plan i bevegelse for å stjele amerikanernes trygd? Ja. Tenk på følgende:
Gjelden har økt raskt siden minst 1970. I de siste tiårene, ser det ut til at gjelden har blitt doblet omtrent hver 7 til 14 år:
1970: 1,038.3 millioner
1977: 2,030.1 (7 år å doble)
1984: 3,930.9 (7 år å doble)
1996: 7,838.5 (12 år å doble