Lytte forståelse er en typisk "øvelse gjør mester" ansvar for lytteren. Lyttere trenger å lære praksisen med å lytte for sentrale elementer rundt for å konstruere mening, og samtidig flytte sammen med strømmen av diskurs. Forester gjør observasjonen om at lytting er ikke det samme som å høre på en passiv måte.
Han sier at lytting innebærer aktiv oppmerksomhet til auditiv informasjon og at selve handlingen å lytte trekker oppmerksomhet til vårt ønske om å forstå.
Forester bemerker også at språket er den første lyden der mennesker forsøker å lage mening. Han erkjenner at fra et barns ståsted, hører barnet lydene, ikke ord. Barnet må lære hvilke lyder å ta hensyn til og hvilke lyder å ignorere. Han forklarer at etter hvert som barnet vokser hun må lære under hvilke betingelser som gjør en bestemt lyd, vil føre de som svarer til hennes lyder å forstå dem som tilsiktet kommunikative handlinger.
Forester hevder at vår emosjonelle utvikling er forankret i sammenheng med lydene vi har sensibilisert oss til, og at hvis vi blir fratatt interaksjoner av tidlige kommunikasjons det kan føre til en berøvelse av oppfatninger og følelser, som igjen kan bli fremtidige språkproblemer og muligens bidra til senere psykopatologiske atferd.
Evnen til å kommunisere effektivt med andre rundt oss er av høyeste viktighet fra vår barndom på. Exploring bedre måter å forstå andres budskap rundt oss er en oppgave hver enkelt av oss må arbeide for å forstå.
En melding er meningen er ikke begrenset til de ord eller slik det er presentert, men utvikler seg fra disse i forholdet mellom meldingsbærer og dens reseptor (Globegate). Målet for de fleste er å komme bort fra en kommunikativ erfaring med en generell idé om betydningen tiltenkt av samtalen.
Vi må ta hensyn til oppmerksomhet blokkerer mønstre som mange mennesker faller inn i vanen. Med vår selektiv oppmerksomhet, vi tune inn på bare noen få av de mange sensoriske meldinger bombarderer oss, mens unntatt mindre viktige stimulering (bærbare, 1993).
Vi noen ganger bevisst eller ubevisst tune ut hva vi ikke ønsker å høre. De ulike sanser vanligvis reagere mer effektivt på endringer i stimulering eller nye stimuli, så når ingen endring fra normen er til stede, mye av tiden vi ikke bevisst merke det (Noblitt). Når vi hører noe av en ryt