ADHD er en lidelse, som har fått mye oppmerksomhet fra det medisinske miljøet, og det er ingen tvil om det faktum at det har vært gjenstand for omfattende forskning. Frem til 1980 ble ADHD betraktes som en hyperaktiv lidelse, med uoppmerksomhet og impulsiv atferd. Men de siste 3 tiår siden 19 080, har sett en stor endring i måten det medisinske samfunnet oppfatter og forstår sykdommen.
hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet er definitivt en uatskillelig del av denne lidelsen. ADHD, men er ikke begrenset til bare disse symptomene.
Det er mer å ADHD i tillegg til de ovennevnte symptomer. Nesten 1000 av ulike forskere og kliniske studier utført i løpet av årene har nå bevist at ADHD er faktisk en lidelse av atferds hemming som skaper en manglende evne til selvregulering. Selvregulering er en svært viktig del av de sosiale ferdigheter, som vi trenger for å riktig å samhandle med andre i samfunnet. ADHD påvirket person har en manglende evne til å tenke på fremtidige konsekvenser av hans nåværende handlinger, og har en manglende evne til å endre eller regulere nåværende atferd.
Den nye tilnærmingen i forståelsen av ADHD har ført til nye utbygginger i tilnærming til behandling også. Selv om psykologisk behandling av ADHD ikke har utviklet noe nytt siden 1980, har det vært en forskjell i dosering av medisiner som brukes i ADHD. Den nye utviklingen er bruk av langtidsvirkende eller utvidet utgave medisiner. Dette er et gjennombrudd ved behandling av ADHD, fordi de tidligere anvendte korttidsvirkende medikamenter for å bli gjentatt ofte. Dette betydde at barn berørt med ADHD måtte ta en eller to doser, mens på skolen.
Dette var ikke bare en sak for ydmykelse og sosial stigma, men også ganske et problem når det kom til riktig lagring og utlevering av medisiner. De utvidede utslipp medisiner må gis bare en gang om dagen, og effekten holder seg over en lengre periode.
Et annet skritt mot fremgang i ADHD behandling er utviklingen av en ny medisin, kalt som Atomoksetin, eller Strattera, oppfunnet av Eli Lilly Co Atomoksetin er ikke et sentralstimulerende, og ikke forårsaker avhengighet eller utvikling av bivirkninger som tics, som sentralstimulerende midler.
Det er også det første stoffet godkjent av FDA for behandling av ADHD hos voksne.