Første rop om hjelp
Det er alltid tegn å se etter i andre, tegn som kan fortelle oss når en person er trist, sint, glad, trist, deprimert, etc. Noen mennesker er i stand til å se disse skiltene i en annen person, for andre er det bare et spørsmål om å åpne våre øyne for disse skiltene. Men bare åpne våre sinn til disse skiltene, er ikke helt nok. I situasjoner der vi kan fortelle noen er følelsen en negativ følelse, ikke bare bør vi erkjenner det, men har mot til å stå frem og være sikker på at personen er ok.
Av hensyn til våre egne, med mindre vi kjenner personen godt, vi vanligvis ikke nærme seg en annen person og spør om de er alright, spør om det er noe vi kan gjøre for å hjelpe. Dessverre, noen ganger det er alt som er nødvendig, for noen til å vise at de la merke til at noe var galt, og at de brydde seg nok til å sjekke inn. Noen ganger, som kan gjøre hele forskjellen for den personen, selv om personen sier de er fine , bare å vite at noen brydde seg nok til å spørre kan gjøre en stor forskjell.
Så hvorfor da trenger vi ikke handle på ting vi ser? Hvorfor har vi så vanskelig tid nærmer noen vi ikke kjenner, ser at noe er galt, og spør om alt er ok? Jeg selv er å klandre for ikke nærmer seg når jeg ser at noe er galt med noen. Jeg er også på feil for dette. For meg, føler jeg at det er ikke min plass bare fordi jeg ikke kjenner dem, og jeg er usikker på hvordan de ville reagere, og hvis jeg kan virkelig gjøre noe for å hjelpe dem, men innerst inne vet jeg at jeg bør minst gjøre en innsats for å se om de er ok, og tilby hjelp jeg kan gi dem, spesielt hvis de bare trenger noen å snakke med for en liten stund.
Hvis jeg ikke kjenner dem, hvorfor ikke presentere meg selv og begynne et vennskap på den måten? Som er å si på hvilken måte et vennskap skal startes, hvorfor kan ikke det bli startet ved nærmer en negativ situasjon eller følelser og snu den til en positiv, i det minste jeg kommer bort å vite at jeg prøvde å gjøre en forskjell i at personer dag.
Hvordan vet vi hva du skal se etter for å finne ut hvor en person er følelsen? Jeg vet slett ikke alle måter, men selv ved å lese grunnleggende kroppsspråk; vanligvis ansiktet vil gi personen vekk, kanskje også ved måten de går eller tonen i stemmen sin. Noen ganger forresten personen er kledd, de er kledd på en måte som ser rotete, som de bare kastet noe på fordi de ikke bryr seg, er at ut av normen for den personen? Selv, som min første rop om hjelp var ment, fargene pers