Jeg fikk litt vekt da jeg gikk på college, men jeg visste ikke automatisk vet hvordan du skal spise på en sunn måte bare fordi jeg var plutselig ansvaret for mine egne matvaner. Jeg endelig fått nok vekt til å være i normalområdet, og ikke lenger så ut som en konsentrasjonsleir overlevende.
Jeg begynte å røyke sigaretter for å roe nervene, og snart eskalerte dosering min til så mange som jeg kunne røyke i løpet av dagen.
Jeg røykte omtrent 2 ½ til 3 pakker om dagen når jeg kunne få dem. Dette har en dyp effekt på en persons metabolisme, men mer om det senere.
Da jeg møtte mannen jeg ville til slutt gifte seg, jeg var ute ganske bra. Gal som en Veggedyr, og misbruker ulike stoffer; likevel, var jeg ganske forbanna søt. Emballasjen ikke alltid illustrere sunnhet av innholdet.
Når vi giftet oss, hadde jeg aldri lærte å lage mat. Jeg hadde ingen anelse om hva som ville være et sunt måltid.
Jeg hadde en gammel kokebok fra 30-tallet som lærte jeg å lage alle slags deilige men fetende mat, de fleste av dem starter med smør og fløte og ost og mel.
Vi hadde mange måltider som besto av eske makaroni og ost og maiskolbe og Kool-Ade. Vi oppdaget senere at du kunne kjøpe en 25-pund pose med mel ganske billig og nok gjær til å lage brød, så jeg lærte å lage brød og vi levde på det og steker for en stund. Min mann var den opprinnelige "kjøtt og poteter" mann, men han var villig til å erstatte brød for potetene. Jeg ble sakte økende vekt, men ikke på noen alarmerende måte.
Jeg tror røyking og andre uheldige personlige vaner bidratt til å holde den i sjakk.
De første årene av vårt ekteskap ble brukt i et landlig universitetsby i åsene i Pennsylvania. For de fleste av den tiden vi har ikke en fungerende bil, og jeg hadde steder å gå og ting å gjøre fra den ene enden av byen til den andre, så jeg gikk og løp i timevis hver dag. Jeg fikk masse mosjon uten å tenke på det. Jeg var stolt på å komme meg rundt til fots eller stikk-vandring, som brenner mer kalorier enn du tror
Deretter oppfylt vi en av min daværende manns livslange drømmer.
Vi kjøpte en MG. Den hadde en kalesje med en av disse vinyl bak vinduene i det. Han beundret den bilen. Han fikk jobb i en by 15 miles unna eller så, og han ville bare brenne opp veien som går til og fra den. Han hatet jobben, men å ha sin kjære lille sportsbil var noen kompensasjon. Og ingen av